Den siste tiden har vi fått flere henvendelser om hvorfor gebyrene på selvkosttjenestene øker. Dette er tjenester som vann, avløp, renovasjon og slamtømming, hvor kommunen ikke har lov til å tjene penger og hvor gebyrene bare skal dekke kostnadene kommunen faktisk har med å produsere tjenesten. Det er strenge regler som sikrer at gebyrene ikke dekker mer enn kostnadene over tid, og både kommunerevisjonen og kontrollutvalget sørger for at reglene blir fulgt. Gebyrene vedtas av kommunestyret hvert år, basert på beregninger av framtidige kostnader. Gebyrene skal bare dekke det hver tjeneste koster, men skal samtidig gjøre at kommunen ikke må ta penger fra annen lovpålagt virksomhet som skoler, eldreomsorg og veidrift for å levere vann, rense avløp eller hente avfall, så når kostnadene ved selvkosttjenestene øker må også gebyrene settes opp. 

Samtidig er det god grunn til å stille spørsmål ved hvorfor gebyrene øker så mye som de har gjort akkurat nå.  Vi kjøper mange av produktene og tjenestene som trengs for å produsere selvkosttjenestene, så vi blir påvirket av svingninger i prisene på strøm, kjemikalier, byggematerialer og lignende på lik linje som alle andre. På flere av områdene har kommune-Norge hatt prisutvikling som er vesentlig høyere enn konsumprisindeksen, for eksempel har prisindeksen for transport med renovasjonsbiler økt med over 20 % de siste to årene. I tillegg er mange av selvkosttjenestene, særlig vann og avløp, såkalte «kapitalintensive virksomheter» som i korte trekk betyr at de eier store anlegg og har store lån. Dermed blir effekten av renteøkningene mye større for disse tjenestene, og for våre selvkosttjenester har det medført økte rentekostnader på omtrent 357 % fra 2020 til 2023 eller 2,1 millioner kroner i året. Rentenivået ser ikke ut til å falle i nær framtid, og reglene for hvordan vi skal beregne renter i selvkostkalkylen gir oss få muligheter til å unngå disse kostnadene. Til sammen utgjør kjøp av varer og tjenester, kapitalkostnader og indirekte kostnader over 80 % av kostnadene for selvkosttjenestene vann, avløp, renovasjon, slam og feiing, mens lønns- og sosiale kostnader utgjør under 20 %. 

Tidligere år har gebyrene ikke vært økt nok til å møte de økte kostnadene, og det gjør også sitt til at gebyrøkningen blir større i år. Gebyrnivået må løftes tilstrekkelig til å dekke opp for et vedvarende økt rentenivå og generelt økte driftsutgifter, sånn at ikke tjenestene bygger opp større underskudd enn de allerede gjorde i 2023. For flere av tjenestene, særlig avløp, er gebyrøkningen også ment å dekke andel av underskuddene fra tidligere år, i tråd med reglene i selvkostforskriften § 8. 

De som er tilkoblet kommunalt avløpsnett, merker gebyrøkningen ekstra godt. Tanaelva er et nasjonalt laksevassdrag hvor det stilles ekstra strenge krav til behandling av avløpsvannet før den kan brukes som resipient («utslippspunkt»). I tillegg har kommunen spredt bosetting hvor ikke alle kan kobles til de kommunale renseanleggene, og det betyr at regningen blir fordelt på et relativt lavt antall brukere. Disse faktorene medfører en høyere kostnad per bruker. De andre selvkostområdene har også fått strengere nasjonale krav de siste årene, blant annet utvidede krav til vannproduksjonen og større grad av kildesortering og materialgjenvinning for husholdningsrenovasjon. Dette er bra for tjenestekvaliteten og miljøet, men gir samtidig økte kostnader som gjør at vi er nødt til å vedta høyere gebyrer. 

 

Vedlagt Budsjettnotatet om gebyrene og budsjettdokumentet for kommunen som ble lagt fram for kommunestyret og vedtatt for 2024 inneholder utdypende informasjon for dem som er interessert.