Tana museum
Utstillingen på Deanu musea – Tana museum avspeiler den elvesamiske kulturen i Tanadalen.
Gjenstander av norsk og finsk opprinnelse i museets samling er uttrykk for at Tanadalen har vært
og stadig er møteplass for ulike etniske grupper.
Gjennom utstillingen ønsker museet å skildre den elvesamiske kulturen, som den har endret og utviklet seg gjennom tiden.
Kulturen i Deatnu – Tana utspringer av et særpreget næringsgrunnlag, som er knyttet tett til laksefiske i elven.
Den elvesamiske kulturen er derfor spesiell og utstillingen skal belyse dette særegne samfunn.
Dermed er utstillingen med til å nyansere bildet av samisk kultur og øke oppmerksomheten omkring mangfoldet i det samiske samfunnet.
Utstillingens temaer
Utstillingen i hovedbygningenbelyser først og fremst den elvesamiske kulturen gjennom næringsgrunnlaget.
Tradisjonelle fiskemetoder og redskaper utstilles og settes i forhold til dagens fiske i vassdraget.
Høsting og innsamling av utmarksressurser har vært viktig for befolkningen i Tanadalen hvilket også skildres i utstillingen.
Dessuten vil museet gi plass til klesdrakten som tema i hovedutstillingen. Bekledning har høy symbolverdi i identitetsmarkering,
og den samiske kofte knyttes sterkt til den etniske identitet.
Bruken av den samiske kofte har vært variert og betydningen har skiftet gjennom tid.
Utstillingen skal avspeile forandringene i bruken av klessdrakten og føre oss frem til dagens klesdrakt
I Masjokhuset vil det bli en utstilling av husgeråd og andre gjenstander som knyttes til beboelse.
I Laksefiskehytten skildres sportsfisket. Denne fritidsaktivitet hører ikke med til det tradisjonelle fiske i Deatnu – Tana men har med tiden blitt ganske populær. Laksehytten ble i sin tid brukt av nettopp de første fisketurister i dalen
og er derfor en fin ramme for utstillingen av sportsfisket.
Museets stabbur vil bli brukt til utstilling. Her vil bl.a. transport bli et utstillingsemne.
I museets båthall finnes flere båttyper og bruken av elven som ferdselsåre vil stå sentralt i denne del av utstillingen.
Kulturminner
Hva er kulturminner
Med kulturminner menes alle typer spor etter menneskelig virkelighet i vårt fysiske miljø,
herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.
Deanu gielda - Tana kommune tilhører det samiske forvaltningsområde og derfor er loven om
samiske kulturminner sentral for kulturminnearbeidet i kommunen.
Tanas kulturminner
Kulturminnene i Deanu gielda – Tana kommune er mange og av variert karakter.
De mest vanlige kulturminnene i området er gammetufter og fangstgroper, i den forbindelse må Gollevárri nevnes.
Ved Gollevárri finnes et fangstanlegg for villrein. I tillegg til 550 fangstgroper ses også kjøttgjemmer og 16 gammetufter.
Fangstanlegget er trolig det største i landet, med merket løype fra hovedveien.
Egen brosjyre over anlegget kan kjøpes på museet.
Av andre interessante kulturminner kan nevnes en boplass fra yngre steinalder, en gammel kirkegård samt flere offerplasser.
Kulturminnearbeid
Kommunens kulturminnearbeid skal være med å øke kunnskapen om vår felles kulturarv.
Innsikt i historie og tradisjon kan gi bedre forståelse av nåtidens samfunn og derigjennom en større tilhørighet til lokalmiljøet.
Aktiviteter knyttet til kulturminner i Deatnu – Tana skal i fremtiden legges til rette for både lokalbefolkningen og turister.
Historikk Tana museum - Deanu musea
Museets bygninger representerer en byggeskikk som har vært praktisert i Tana før 2. verdenskrig.
Da tyskerne trakk seg tilbake fra Finnmark i 1944 satte de ild til størsteparten av regionens bygninger.
Avbreningen ble senere kaldt den brendte jords taktikk.
Tilbake stod enkelte, spredte bygninger, og i Tana har man samlet noen av disse omkring museets hovedbygning.
Museets hovedbygning er Tanas eldste bygning, hvor den første delen ble oppført i 1790 av handelsmannen C. Falch.
Bygningen står på sin opprindelige plass, og har hatt mange forskjellige eiere. Eiendommen har bla. vært benyttet som skole,
lærerbolig, postkontor, fjellstue, gjestgiveri samt kontor og bolig for lensmannen. I 1985 kjøpte kommunen eiendommen.
Huset er i dag restaurert og i bruk som museum.
Laksefiskehytten ble opprinnelig brukt av britiske sportsfiskere. Hytten ble bygget omkring 1820 og reist i nærheten av Sirma.
Senere ble den flyttet til Alleknjarg på den annen side av elven, herfra ble den til sist hentet til museet.
I ytterveggene har britene skåret inn årstal og navnene sine. Noen av disse ses fortsatt.
Det fantes etter sigende lignende fiskehytter i Utsjok og Masjok. Hytten ble senere benyttet som både butikk og beboelse.
Masjokhusetbestår opprinnelig av to små bygninger som er bygget sammen til en. Den ene delen av huset; stuen, ble kjøpt og
flyttet til Masjok rundt 1870. Denne del skal ha vært brukt som laksefiskehytte og skolestue.
Fra Masjok ble den flyttet til Birkenes i 1907. Den annen del av huset; kjøkkenet, ble bygget sammen med stuen i 1910.
Samlet areal i det sammenbyggede hus er på beskjedne 30 kvadrat meter.
Huset dokumentere eldre byggeskikk i Deatnu - Tana og innhugde merker i tømmeret vitner om flyttingen av bygningen.
På museet finnes gamle stabbur. Det eldste kommer fra Horma og ble bygget omkring 1860-70.
Stabburene ble opprinnelig brukt til oppbevaring og lagring. Bak det ene stabburet finnes et utedo med to seter.
Båthallen er ny og bygget som oppbevaringshal for museets båter.