Sieiddá skuvlla 10. luohká ohppiid miessemánu 17. beavve-sárdni bovttiid jurdagiid

I år har vi ungdommer fått slippe til på selveste 17.mai. VI er fra 10.klasse ved Seida skole, men hele klassen har i fellesskap diskutert hva vi vil si, nå når vi har fått sjansen til det. Det første vi ble enige om, var at vi ikke ville snakke om grunnloven og Eidsvoll og de greiene der. Det har alle hørt masse om fra før. Vi vil heller snakke om nåtid og fremtid og ting vi unge er opptatt av.

 

Hvordan er det å være ung i dag? Mange av de voksne vil nok si at det må da være veldig lettvint. Og ja, det er mange ting vi på mange måter kan ta for gitt. Vi lever i et land der de aller fleste har bra økonomi og vi har tilgang til det meste av materielle goder og det er vi selvfølgelig takknemlige for. Men penger og ting skaper ikke nødvendigvis lykke. Det er langt viktigere å ha gode venner, en familie som bryr seg og et trygt samfunn å vokse opp i. Et samfunn der vi kan være sikre på at vi vil få jobb, finne et godt sted å bo og la våre egne barn vokse opp i.

 

I år er 25 år siden Tjernobyl-ulykken som spredte radioaktivt nedfall helt opp til oss og i år var det et jordskjelv i Japan som skapte store problemer på et atomkraftverk der. Dette minner oss på hvor sårbar vår verden er. Kan vi være sikre på at vi vil ha en fremtid å leve i?

 

 

I de siste årene har klimaendringer vært et hett tema og det er klart at dette berører oss og vår fremtid. Vi skal leve med følgene av den måten våre forfedre har levd og utnyttet jorda på. Det vil si at vi må begynne å tenke mye mer klimavennlig. Vi må gå og sykle mer, å ta bussen er jo ikke et særlig godt alternativ her. Vi bør vel egentlig også tenke litt på hvordan vi bruker snøskuterne her oppe selv om det helt sikkert ikke vil være like morsomt.

 

Vi har store drømmer om en bedre verden, en verden der våre barn, barnebarn og deres barnebarn kan leve trygt og godt. Uten noen bekymringer over klimaforandringer, giftige gassutslipp eller noen verdenskrig.

Men selv om våre drømmer er store, må vi alle begynne i det små. Vi må akseptere andres meninger, tro, livssyn, deres valg og ta vare på hverandre, i stedet for å kritisere og tro at vi vet og kan alt.

 

Selv om det ikke alltid er like lett å kommunisere med en person fra en annen kultur personlig, er det lettere med internett eller telefon. Vi ungdommer har ganske mye kunnskaper innenfor teknologi, og engelskspråket bruker vi mer og mer. Engelsk er på en måte blitt en del av hverdagen til de fleste ungdommer. Vi følger med på engelske serier, filmer, og hører engelske låter. Det her gjør også at vi føler oss som en del av et internasjonalt samfunn.

 

For alle valg vi tar, håper vi at vår familie og venner vil støtte oss fullt og alltid vil være der når det trengs. Da vil vi takke dem som har vært med på å oppdra oss, som for eksempel våre rare lærere på seida skole. Spesielt de rareste: Tone og Hilde.

 

Helt utenom grunnloven kommer vi ikke, for i dag er det 197 år siden grunnloven ble opprettet, Norge har klart å bygge seg opp til et av verdens rikeste land. Takket være oljeutvinning og fiskeindustri. Men i dag skal vi bare tenke på den fine sola, som alltid ligger bak de Co² fylte skyene. Vi skal spise is til vi ruller rundt på bakken, og nyte livet og leve i nuet. Det er tross alt nå vi er unge og frie. Takk for oppmerksomheten og nok en gang: gratulere med dagen alle sammen! J