Language Language Language Visning: A A A A A
toppbilde

Tana kommune ber om høringsinnspill innen 19. mars 2020

Retten til og forvaltningen av grunn og naturressurser innenfor Tana kommunes grenser

Kommunestyret vurderer å sende krav på vegne av innbyggerne i Tana til Finnmarkskommisjonen om retten til naturressursene innenfor kommunens geografiske område. Kommunestyret har sendt saken ut på 3 ukers høring med frist den 19. mars 2020. Høringsuttalser vil bli vurdert i formannskapets møte den 26 mars. Kommunestyret vil behandle saken på nytt den 16. april 2020.
Innspill sendes postmottak@tana.kommune.no innen 19. mars 2020

Retten til og forvaltningen av grunn og naturressurser innenfor Tana kommunes grenser

Finnmarkskommisjonen er nå i starten av sin kartlegging av eksisterende bruks- og eierrettigheter på Finnmarkseiendommens grunn i Tana.

Tana kommune mener at denne kartleggingen og konklusjonene kommisjonen kommer med vil kunne få stor betydning for innbyggerne i Tana. De samfunnsmessige konsekvenser det vil få, gjør at kommunestyret derfor vil gi spørsmålet høy prioritet.

Kommisjonen skal med andre ord finne ut om det er områder i Tana som innbyggerne med grunnlag i langvarig bruk, dvs. hevd, alders tids bruk eller på annet grunnlag, skal oppnå en rettslig anerkjennelse.

Rettighetskartleggingen omfatter all grunn som Finnmarkseiendommen fikk overført fra Statskog Finnmark. For Tana gjelder det over 95% av grunnen.

Kommisjonens konklusjoner fattes etter grundig gjennomgang av den historiske bruk av feltene med de ressursene som finnes der og forvaltningen av disse opp gjennom tidene.

I underkant av tretti krav har kommet inn til kommisjonen fra private bygdelag, foreninger og næringer i Tana. Dette er krav av forskjellig karakter, men har det til felles at de vil ha sterkere innflytelse over de fornybare naturgodene i sitt nærområde. De viser til generasjoners høstingskultur, lokale, mest samiske tradisjoner og høstingsområder basert på lokale, ofte bygdevise avtaler og bruk av områdene.

I Tana kommune har utmarkshøsting svært lange tradisjoner og foregår også i dag. Det gjelder blant annet bærsanking, jakt på både småvilt og storvilt, snarefangst, ferskvannsfiske, vedhogst og tilhørende gammetradisjoner. Sammen med laksefisket har disse naturalia alltid hatt stor betydning for husholdning og økonomi. Og høstingen har foregått på en bærekraftig måte.

Tana har i underkant av 3000 innbyggere. Kommunen er den mest desentraliserte i Finnmark. De fleste bor i bygder i elvedalen samt Austertana og vestre del ved Tanafjorden. Kommunesenteret har ca 750 innbyggere.

Tana kommune representerer alle innbyggerne med kommunestyret som øverste og demokratisk valgte organ. Det er dermed et representativt organ for alle som bor i kommunen og dermed de mange bruksinteresser.

Blant spørsmålene som reiser seg er om innbyggerne i Tana bør ha en status som rettmessig eiere eller bruksberettigede til naturgodene på Tana kommunes grunn, ikke FeFo. Og hvem hører forvaltningsansvaret til, kommunens innbyggere eller FeFo.

Tana kommune mener at statens, seinere Finnmarkseiendommens disposisjoner over flere store områder i kommunen med stor sannsynlighet ikke har vært så omfattende at de kan sies å ha festnet seg, dvs slik at gjeldende oppfatninger om kollektiv rett bør vike. Innbyggernes langvarige og intensive bruk taler for sterke rettigheter. Dette må imidlertid avgjøres i forhold til de krav som allerede er sendt inn til og som blir utredet av Finnmarkskommisjonen.

Tana kommune mener at bruken av naturressursene i Tana over utallige generasjoner har vært så omfattende at innbyggerne i det minste har opparbeidet seg en meget sterke bruksrettigheter. Bruksomfanget i Karasjok, som Finnmarkskommisjonen i sin rapport konkluderte med eiendomsrett for innbyggerne, mener vi er tilsvarende i Tana

Finnmarkskommisjonen kom like før jul 2019 med sin vurdering av eiendoms- og bruksretten til grunnen i Karasjok, og konkluderte med at folket i Karasjok er de rettmessige eierne.

En viktig bakgrunn for denne konklusjonen er å finne i rettstilstanden frem til 1751, da Karasjok var underlagt det svenske rettsregimet som langt på vei anerkjente innbyggernes bruks og eiendomsrett.

I forhold til Finnmarkskommisjonens arbeid med avklaring av rettighetene i vår kommune har det forannevnte stor relevans. Øvre del av nåværende Tana kommune lå også under det samme svenske rettsregimet som Karasjok, inntil grensen ble trukket i 1751. Det vises til Samerettsutvalgets konklusjoner.

Det er rimelig å anta at Finnmarkskommisjonens konklusjon for dette området, derfor kan bli det samme som for Karasjok.

Etter Tana kommunes oppfatning vil det være uheldig at man får et todelt forvaltningsområde i den samme kommunen. Statens disposisjoner i nedre del har heller ikke vært nevneverdig større enn i den øvre, slik at det er naturlig at hele Tana kommune blir et område som eies av hele befolkningen.

Tana kommune vil imidlertid presisere at innmeldte, lokale rettighetskrav, selvsagt må behandles uavhengig av dette.

Tana kommune fremmer av disse grunner på vegne innbyggerne krav overfor Finnmarkskommisjonen om retten til naturressursene innenfor sitt geografiske område, ca 4000 kvadratkilometer, med sikte på å overta FeFo`s rolle som eierorgan og forvalter av naturressursene.

Tana kommune mener at en slik kollektiv rett til bruk, disponering og forvaltning vil innbyggerne i Tana på demokratisk vis kunne håndtere på en god måte og det vil få positive virkninger for hele samfunnet.