Language Language Language Visning: A A A A A
toppbilde

Referat - Eldrerådets fellesmøte 9. februar 2022

1
2

Referat - Eldrerådets fellesmøte 9. februar 2022

 

Eldrerådet i Tana er opptatt av at kommunens eldre skal ha en god helse- og omsorgstjeneste. Eldrerådet inviterte derfor til fellesmøte 9. februar 22 for å få informasjon om de ulike tjenestene. På grunn av Samhandlingsavtalen ble to representanter fra Kirkenes sykehus invitert.

 

Deltakere fra kommunen:

Kommuneoverlege Kjell Magne Johnsen.

Virksomhetsleder sykeavdeling, Franziska Rask.

Fagleder for sektor helse- og omsorg, Jakob Lanto.

Leder for Hovedutvalg for omsorg, opplæring og kultur, Ulf Ballo.

Ass. Leder hjemmetjenester, Liv Berit Johnsen, meldte forfall. Hun vil delta på neste møte i eldrerådet for å gi informasjon om Nye tildelingskriterier for helse- og omsorgstjenester i kommunen.

 

Deltakere fra Kirkenes sykehus:

Samhandlingsrådgiver Stine Lise Jørgensen.

Kommunekoordinator Britt Jervidalo.

 

Innlegg fra kommunens fagledere og politisk leder for helse- og omsorgssektoren:

 

Kommuneoverlege Kjell Magne Johnsen.

Tana og Nesseby kommuner har felles legetjeneste med kommuneoverlege. I tillegg til kommuneoverlegen er det i Nesseby 1 fastlege + 1 turnuslege, i Tana 4 fastleger + 1 turnuslege. Ved legekontoret i Tana er det 5,8 legesekretærer, hvor av ½ st. fungerer som ledende helsesekretær.

 

Det er en konstant utfordring å få dekket legevaktsfunksjonen. Det innebærer at flere av fastlegene må bruke mye tid på legevaktsarbeid, noe som gir mindre tid til å følge opp sin liste. Det går spesielt utover kronikere og eldre med sammensatte helseutfordringer. Kommunestyret har vedtatt en prøveordning med en egen legevaktslege som skal jobbe intensivt med legevakt i 2 uker og ha 4 uker fri for å avlaste fastlegene, og denne stillingen har nylig vært utlyst og det var 9 søkere, flere meget godt kvalifiserte. Forhåpentligvis vil vi få ansatt en person i denne stillingen.

 

Det er nå et krav å være spesialist i allmennmedisin eller være under spesialisering for å være fastlege. Det er et krav om at kommunen er godkjent utdanningsvirksomhet siden 2019. At kommunen er godkjent som utdanningsvirksomhet betyr at vi har en helhetlig plan for spesialistutdanningen i allmennmedisin, og tilbyr veiledning fra spesialist i allmennmedisin til fastleger under spesialisering. Tana kommune er med i ALIS-Nord prosjektet som startet i 2019 og går til 2023. Kommunen får tilskudd på 200.000 kr i året for å dekke utgifter til veiledning og kurs for utdanningskandidatene. Prosjektet har som målsetting å sikre rekruttering og stabilitet i nordnorske kommuner, sikre utdanningsmodeller som passer i nord, sikre et kvalitetssikret og effektivt spesialiseringsforløp i allmennmedisin og utvikle kommunens rolle og kompetanse for å gjøre kommunen mer attraktiv som arbeidsgiver.

 

Lokalitetene til legetjenesten og helsestasjonen bærer preg av slitasje og etterslep i vedlikeholdet. Det er mangel på kontorplass, og små rom til blant annet skiftestue og laboratoriet vanskeliggjør en effektiv drift. Slitte gulvflater og et dårlig ventilasjonssystem medfører økt risiko for smittespredning. Det er ikke eget venterom til helsestasjon. Toaletter for de ansatte og besøkende holder ikke normal standard i dag.

Kunne sagt mye mer om disse tingene, men det skal vel ikke være noen avhandling. Jeg kan også nevne at vi forsøker å ta godt vare på turnuslegene som kommer til oss, det samme med studentene (vi har 3 per år), og jeg tror vi har opparbeidet et rykte som et godt sted å være som turnuslege og som student. Noen kommer tilbake til oss for kortere eller lengre perioder, slik at således er arbeidet med kandidatene viktig. Tana er et godt sted å være for å lære, og kanskje dersom vi klarer å redusere legevaktsbelastningen kan vi også bli et godt sted å bosette seg å bli som fastlege i alle fall til man er ferdig spesialist. At det skal bosette seg 4-5 faste leger her som blir til de er pensjonister er kanskje for mye å tro på, men vi kan jo håpe. 

 

Virksomhetsleder sykeavdeling, Franziska Rask:

Sykestua har en fin gjeng, godt samarbeid.

Størst utfordring knyttes til de 10 sykepleier stillingene. I helgene er det en sykepleier på vakt. Det er vanskelig å rekruttere sykepleiere. Vikarer leies inn fra byrå. En sykepleier fra Skottland er nylig tilsatt.

 

Fagleder for sektor helse- og omsorg, Jakob Lanto:

Er tilsatt som vikar fra 1.februar 2022 i kommunalsjef Anu Nilsens fravær.

Størst utfordringer knyttes til bemanningssituasjon mht. rekruttering og stabilisering.

Den nybygde avdelingen på sykestua ble overlevert fra entreprenør 2. februar 2022. Overføring av beboere fra omsorgsavdelingen er utsatt til 2. mai 2022.
 

Leder for Hovedutvalg for omsorg, opplæring og kultur, Ulf Ballo:

Lokalpolitikerne i Tana ønsker å ta vare på de eldre. På de fleste områder er det mulighet til forbedringer.

Tana har hatt utfordringer mht. utskriving av eldre pasienter. I tillegg utfordringer til jordmortjenesten. Dette vil jeg fokusere på.

Tana har investert tungt på helse-og omsorgssektoren.

Nå er det også vedtatt at kommunen skal tilsette egen vaktlege.

Jeg er opptatt av at de eldre skal få god hjelp når de blir syk.

Samhandlingsrådgiver Stine Lise Jørgensen og Kommunekontakt Britt Jervidalo, Kirkenes sykehus.

Jørgensen er sosialantropolog. Tiltrådte stillingen som samhandlingsrådgiver i 2021.

Jervidalo er sykepleier i bunnen. Har arbeidet med samhandlingsreformen fra 2012. Har kontakt med kommunene og samhandler etter behov.

Jørgensen viste plansjer med orientering om Finnmarkssykehuset Kirkenes amhandling med kommunene.

Målet med samhandling er at pasientene skal oppleve å bli ivaretatt på en helhetlig måte. Det betyr at tjenestetilbudet skal være sammenhengende og koordinert mellom alle ledd i behandlingskjeden fra kommune til spesialisthelsetjenesten.

Det ble gjort oppmerksom på at kommunen ikke kan kommunisere med sykehuset dersom pasienten ikke er innlagt.

 

Tjenesteavtaler

Plikt til å inngå overordnet samarbeidsavtale mellom kommuner og helseforetak er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Denne plikten er gjensidig for kommunene og helseforetaket.

  • Overordnet samarbeidsavtale
  • Tjenesteavtale 1:
    Enighet mellom kommunen og Finnmarkssykehuset om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre.
  • Tjenesteavtale 2:
    Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester.
  • Tjenesteavtale 3:
    Ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter innen somatikk, rusbehandling og psykisk helsevern.
  • Tjenesteavtale 4:
    Samarbeid om beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-5 tredje ledd.
  • Tjenesteavtale 5:
    Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten.
  • Tjenesteavtale 6:
    Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering.
  • Tjenesteavtale 7:
    Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid.
  • Tjenesteavtale 8:
    Samarbeid om jordmortjenesten.
  • Tjenesteavtale 8-1:
    Følgetjeneste og nødvendig beredskap for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon.
  • Tjenesteavtale 9:
    Samarbeid om IKT-løsninger lokalt.
  • Tjenesteavtale 10:
    Samarbeid om forebygging.
  • Tjenesteavtale 11:
    Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

Med henvisning til tjenesteavtale 6 orienterte Jørgensen om kulturforskjeller mellom kommune og sykehuset/spesialisthelsetjenesten, og at begge tjenestenivå har ansvar for å sette seg inn i/forstå hverandres arbeidsområder.

  • Kommunen planlegger for hele livet. Sykehuset/spesialisttjenesten for kort tid.
  • Kommunens helsetjeneste behandler helheten, spesialisttjenesten ett problem.
  • I kommunen er pasientrollen sterk, i spesialisttjenesten svak.
  • Kommunen tar beslutning ofte alene, i spesialisttjenesten tar flere avgjørelse.
  • I kommunen står pårørende sterk, i spesialisttjenesten svakere.

Søk nærmere opplysninger på nett https://finnmarkssykehuset.no    Velg:

  • Fag og forskning
  • Samhandling
  • Tjenesteavtaler

Kommentarer/spørsmål:

Rask og Ballo: Stilte spørsmål ved begrepet kulturforskjeller mellom

primærledd og sykehus/spesialisttjeneste. Disse må i så fall jobbes med for å minske til beste for pasientene.

Ballo: Det er for oss viktig å vite at de eldste eldre blir godt ivaretatt på sykehuset. Selv om det er kulturforskjeller/språkforskjeller må de eldre bli hørt.  Når pasienten utskrives blir de sendt tilbake til kommunal helsetjeneste. I likhet med andre kommuner har Tana ikke nok sykepleiere.

Mener at kommunen 1. Må få tid til forberedelse 2. Må få tilstrekkelig informasjon om pasientens helsetilstand for å kunne tilrettelegge for hjemkomst.

Det er ikke godt nok i dag.

Det er ikke god nok kommunikasjon mellom Kirkenes sykehus og kommunen. En forutsetning for at samhandling skal fungere.

Ellila: Ved utskriving av pasienter må det sørges for forsvarlig transport hjem. Det er ikke tilfelle i dag. Som eksempel ble nevnt bruk av buss til sykehuset for operasjon. Operasjonen førte til at pasienten måtte gå med krykker og ta bussen hjem. Med flere ganger skifte av buss, tok det 18 timer fra Kirkenes før pasienten var trygt hjemme igjen. Dette er ikke bra. Ved utskriving må behandlende lege påse at pasienten får trygg transport hjem. Eldre liker ikke å klage, selv om de er utslitt når de kommer hjem.

Jervidalo: Sykehuset og kommunen har plikt til å samarbeide om forberedelse av utskrivning, dette gjøres via elektroniske meldinger. Elektroniske meldinger sendes fra pasienten blir innlagt. Nettopp for at kommunehelsetjenesten skal få tid til forberedelse. Det står helt klart beskrevet i tjenesteavtale 5 hvilke ansvarsområder sykehuset og kommunehelsetjenesten har ved utskriving. Ved utskriving skal behandlende lege sørge for forsvarlig transport hjem. Klage skal gjøres på nettsiden til Finnmarkssykehuset.

Ved dagkirurgi og timer ved poliklinikk skal kommunens omsorgstjeneste planlegge forsvarlig transport, for de pasientene som mottar kommunale omsorgstjenester.

For samiskspråklige er det viktig å vite at sykehuset har tilsatt samiskspråklig tolk, og er forpliktet til å gi informasjon til alle pasienter på et språk de forstår.

Viktig at kommunen følger opp. Det ble poengtert at pasienter ikke er friske når de utskrives og sendes til kommunene. De anses kun som utskrivningsklare og kommunen må utføre nødvendig helsehjelp/rehabilitering videre.

Sykehuset hadde også utfordringer når det gjelder bemanning (spesialister, sykepleiere).

Johnsen: Etter kirurgiske inngrep blir pasientene sendt for tidlig hjem.

Rask: Kirkenes sykehus ved spesialisttjenesten er ikke kjent med avstandene her.

Ballo: Mange eldre har ikke kommunale tjenester fra før, derfor er det lite informasjon å sende til spesialisthelsetjenesten. Kommunikasjonen følges ikke alltid opp. Epikriser følger ikke med pasienten.

Jervidalo: Spesialisthelsetjenesten krever ikke innleggelsesrapport for de som ikke mottar kommunale helsetjenester før de blir innlagt. Her gjør sykehuset de kartlegginger som trengs for å finne nødvendig informasjon om den enkelte pasient.

Pasient som utskrives til kommunehelsetjenesten skal få med seg kopi av epikrise ved utskrivelse.

 

Både kommune og spesialisthelsetjenesten har ressursmangel.

Eli Sødestrøm Johansen: Da Samhandlingsreformen ble planlagt advarte vi mot dette. Nå ser vi resultatet, ressursmangel hos begge samarbeidende parter.

Ballo: Husk at de eldste eldre har underliggende sykdommer som spesialisthelsetjenesten er pliktig til å ta hensyn til.

Jørgensen/Jervidalo: Gamle sykehuset hadde flere sengepostplasser, både på kirurgisk og medisinsk avd.

Samhandlingsavvik skal sendes via sykehusets nettside. Sykehuset mottar få klager. Samhandlingsavvik skal tas opp og arbeides med to ganger per år i samarbeid med kommunene. Dette gjøres i samhandlingsforumet Lokalt faglig samarbeidsorgan (LFSO), der både sykehuset og kommunene er representert.

Rask: Det er vanskelig å sende klage til sykehuset via nettsiden. Sykeavdelingen skal bli flinkere til å melde avvik i fremtiden.

Jørgensen: Kommunen skal melde samhandlingsavvik på nett, på eget skjema. Hvis klagen sendes på mail, ring sykehuset for å få id til klagen.

Jørgensen mottar klagene, sender disse til enhetsleder, som videresender til behandlende lege. Enhetsleder eller behandlende lege lager utredning med tiltak. Jørgensen tar kontakt med kommunen. Samhandlingsavvik gjelder brudd på en av tjenesteavtalene og meldes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, eller fra kommunehelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten.

Jervidalo/Jørgensen: Sykehuset har plikt til å gi opplæring til kommunehelsetjenesten i de tilfeller dette er nødvendig, dette gjøres som regel i samråd med kommunen og før pasienten skrives ut. Når en pasient er kommet hjem til kommunen, må kommunen ta kontakt med spesialisthelsetjenesten for å få hjelp, dersom det dukker opp spørsmål vedr. pasienten. Fastleger/leger i kommunehelsetjenesten kan henvende seg til sykehusleger gjennom Dialogmelding, uavhengig om pasienten er innlagt eller ikke. Alle kommuner har også mottatt oppdatert telefonliste, slik at henvendelser kan gjøres per telefon.

 

OPPSUMMERING.

Vi er enige om at vi har et betydelig forbedringspotensiale når det gjelder dialog og samhandling mellom sykehuset og kommunen. Dette vil bli satt fokus på. Her er det viktig at kommunene også deltar i Lokalt faglig samarbeidsorgan, for at vi kan arbeide med problemstillinger som er viktig i samhandling mellom kommunen og sykehuset. Det er kommunen selv som oppnevner en representant som deltar i dette forumet.

Samhandlingsreformen har ført til økt press på sykeavdelingen - uten at bemanningen er økt.

For å sikre god kommunikasjon med fagavdelingene innen helse-, pleie- og omsorg, vil eldrerådet invitere til fellesmøte sent på høsten i år eller til samme tid neste år.

 

Referent:

Kirstin Biti Johansen