Giella Giella Giella Visning: A A A A A
toppbilde

Nytt om stedsnavn i Tana

Lurer du på hva som egentlig skal skje med stedsnavnene i Tana kommune? Denne artikkelen prøver å gi svar.
Veiskilt Borsejohka

Stedsnavnutvalget i Tana kommune vedtok i møtet den 21.04.2009 å reise navnesak for å fastsette navn på alle bygder og grender der skrivemåten ikke er vedtatt. Årsaken er at det er mange navn som brukes, som IKKE er offisielt tillatt. Det gjelder bl.a. den norske formen Seida. Samiske, kvenske og norske navn som vedtas, vil bli likestilte. Det kan derfor være at enkelte bygder får tre ulike navn. Det forutsettes at navnene er i daglig bruk.

Det er strenge krav til gjennomføringen av en navnesak. Det kreves bla. høring med lag og foreninger i kommunen, og at den offentlige stedsnavntjenesten får komme med tilrådinger. Den offentlige stedsnavntjenesten er delt i 3, med en avdeling for norske stedsnavn ved Universitetet i Tromsø, en avdeling for kvenske stedsnavn ved Høgskolen i Finnmark, og den samiske navnetjenesten i Sametinget. Koplinger til navnetjenestene finner du nederst i artikkelen sammen med en kopling til språkrådets sider om saksgangen i navnesaker.
Tana kommune har nettopp fått en oversikt over kvenske stedsnavn som er registrert i kommunen. De kvenske navnene er basert på innsamling av navn i Skiippagurra, Seida, Luftjok og Masjok som finske studenter gjennomførte i 1973. Det er den kvenske navnetjenesten ved Høgskolen i Finnmark som har oversendt navnene.
 
Lista nedenfor er en fullstendig oversikt over de samiske, kvenske og norske navnformene kommunen i dag har kjennskap til. De samiske og norske navnene er basert på det sentrale stedsnavnregisteret, der alle vedtatte og godkjente navneformer er registrert. Kommunen har tatt med noen former som i dag ikke er godkjent, som Seida, Gulbojok og Ivarjok.
 
Det er mulig det eksisterer navneformer som ikke er med i lista, spesielt når det gjelder kvenske navn. Vi ber om at alle som har informasjon om andre navneformer, kontakter Tana kommune. Saksbehandler Lars Smeland kan kontaktes på tlf. 464 00 268.
 

Samisk navn
Kvensk navn
Norsk navn
Čuđegurra
 
Russeskaret
Bievrrá
 
 
Geavgŋoaivi
 
Forsholmen/ Fossholm
Lákšjohka
 
 
Bildán
 
 
Vuollegeavŋŋis
Isokoski
Storfossen
Buolbmát
Puolmanki
Polmak
Gárdat
 
 
Lálloš
 
 
Leaibenjárga
Leppäniemi
 
 
 
Holmesund
Árbánatjohka/Árbánanjohka
 
 
Lišmmajohka
Lismajoki
 
Oarjjit Skiippagurra
 
Vestre Skiippagurra
Hedeguohppi
Hietakuoppa
 
 Deanušaldi (vedtatt)
 
Tanabru (istedenfor Tana bru)
Oarjjit Sieiddá
Seita
Vestre Seida
Suolovárri
Suoluvaara ~ Suolluvaara ~ Sulluvaara ~ Saarivaara
Holmfjell
Golggotjohka
Kulpukanjoki
Gulbojok
Ruostefielbmá/ Ruostafielbmá
Ruostefjelma
Rustefjelbma
Bonjákas
Punakas
Bonakas
Bajit Bonjákas
 
Øvre Bonakas
Guhkesnjárga
Pitkäniemi
Langnes
Ráttovuotna
Rautuvuono
Smalfjord
Ávskár
 
Auskarnes
Čuollovuotna
 
Tarmfjord
Deanodat
 
Vestertana
Gárgogeahči/Gárggogeahči
 
 
Šuoššjohka
 
 
Álletnjárga
Allikkaniemi
 
Geaidnogeahče
 
Veienden
Suohpanjárga
Suoppuniemi
 
Nuorttit Sieiddá / Sieiddá
 
Seida/ Østre Seida
Mátta Luovttejohka
 
Søndre Luftjok
Suorbmávži
Surmaatti
Fingervann
Ivvárašjohka
 
Ivarjok
 
 
Sandlia
 
Pietarinnuora
Petterlund
Hárrejohka
Harrijoki
Harrelv
Nuorttit Bonjákas
 
Austre Bonakas
Leirpollskogen
 
 
Geresgohppi
 
 
Lávvonjárga
Laavuniemi ~
Lavuniemi ~
Lavvuniemi
 
Skáidi
Skaiti
 
Gakca
 
 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Årsaken til at kommunen i høringsbrevet til bygdelagene har bedt om å få kartlagt avgrensingen av de ulike bygdene/ grendene, er at dette har betydning for plassering av evt. framtidige veiskilt og i forhold til evt. framtidig adressering.
 
Oppvekst og kulturutvalget i kommunen overtok myndigheten til stedsnavnutvalget 1.juli i 2009. Det er dette utvalget som vil ha den politiske behandlingen av navnesakene.

Høringsfristen i denne runden går ut 27.mai. Deretter sendes stedsnavnene på høring til navnetjenestene som minimum skal ha 2 måneder på seg til å komme med en foreløpig tilråding av skrivemåten. Deretter vil tilrådingene bli sendt på ny høring til lag og foreninger, før en siste tilråding fra navnetjenestene og vedtak i politisk utvalg. Utvalget vil ventelig først kunne vedta stedsnavnene i løpet av 1.halvår 2011.

Koplinger til navnetjenestene:

 
Saksgangen i navnesaker (i Tana kommune har vi valgt å ha samme saksgang for alle navneformene, dvs. at alle navnene sendes på høring til lag og foreninger 2 ganger):
 
Samiske og kvenske stedsnavn:
 
Norske stedsnavn:
 
For spesielt interesserte er koplingen til stedsnavnloven (Lov om stadnamn) her: