Language Language Language Visning: A A A A A
toppbilde

Hedersbetegnelsen ”Internasjonal Kommune” tildeles Tana Kommune!

Fredskorpset – FK og KS står bak denne prisen. Kriteriene for prisen er et internasjonalt engasjement både i kommunen og blant dens innbyggere.Et kunstverk vil bli overrakt kommunen ved ordfører Frank Ingilæ Festforestillingen under ”Der Mennesker Møtes” på is-scenen utenfor Hotel Tana søndag 9. mars 2008 kl. 18.00 – 20.00. Prisen overrekkes av journalist ERLING BORGEN. Du kan lese hele begrunnelsen her
HEDERSBETEGNELSEN
”INTERNASJONAL KOMMUNE” TIL TANA KOMMUNE.

BEGRUNNELSE:

FAKTA OM TANA

Tana kommune ligger i Finnmark fylke. Tana kommune har 2955
innbyggere pr 01.januar 2008. Naturressursene har dannet grunn-
laget for bosettingen og sysselsettingen i kommunen. Den spredte
bosettingen i kommunen gjenspeiler mangfoldet i nyttiggjøringen av
naturressursene. Tradisjoner og kultur knyttet til reindrift, fjordfiske,
jordbruk og laksefiske i elva kombinert med høsting av fisk, vilt og bær
har tidligere vært avgjørende for valg av bosted i kommunen. Industri,
transport, varehandel og privat og offentlig tjenesteyting har fått
økende betydning for sysselsettingen. Dette har igjen skapt grunnlag for
tettstedutvikling. Størstedelen av befolkningen er i dag sysselsatt i
tjenesteytende næringer.
Historiske funn og kildeskrifter vitner om eldgammel bosetting i Tana,
både ute ved fjorden og opp gjennom Tanadalen. I følge folketellingen
fra ca. 1887 var det i Tana sokn 349 finnlendere, 856 samer og 622
nordmenn. I 1913 ble Tana delt i tre kommuner: Tana, Gamvik og Berle-
våg som også utgjorde hver sitt sokn i Tana prestegjeld. I 1964 ble det i
Tana og Polmak kommune oppnådd enighet om å slå sammen disse to
kommuner til Tana kommune og etablere et nytt kommunesenter ved
Tana bru.
Ut fra det kommunen har oversikt over så er det rundt 30 ulike nasjonaliteter
i Tana. De største befolkningsgrupper er fra øst-Europa, dvs fra Russland og
de baltiske statene.
Hvor stor andel av befolkningen som er samisk, finnes der ikke eksakte
tall på, men utgangspunktet bør være stemmegivning til Sametingsvalget.
Det var ca 700 personer som ga sin stemme i valgkretsen. Ut av den gruppen
antar man at ca 600 personer er fra Tana.

Innvandring

Tana kommune hadde pr 1.januar 2008, 2955 innbyggere. Ut av den gruppa er det 156 personer som representer 19 ulike språkminoriteter.
Innvandringen til Tana bidrar til å dempe nedgangen i befolkningsutviklingen og bidrar positivt til arbeidsstyrken. Andelen innvandrere utgjør om lag 6 % av befolkningen. Det er som gjennomsnittet for fylket og noe lavere enn landsgjennomsnittet. Innvandrerne kommer i hovedsak fra Finland (4 7 %), Russland (31 %) og andre nordiske land (11 %). Det er omtrent dobbelt som mange kvinner enn menn som er innvandrere i Tana. De siste årene har det vært en økt innvandring fra Russland mens antall innvandrere fra Finland har vært stabil.
Utover dette er det til sammen 27 ulike nasjonaliteter i kommunen, oftest enkeltpersoner som er fra land som Brasil, Peru, Indonesia etc.

INTERNASJONALT ARBEID I KOMMUNEN - POLITISK

Regional- og distriktspolitikk
Fylkeskommunen har fått økt sin myndighet som regional samfunnsutvikler. Finnmark skal fremstå som internasjonalt sentrum på områder som mat, energi, opplevelser, kultur og grensesamarbeid. Sentrale utfordringer knyttes til å utnytte fylkes satsingsområder innen reiseliv, matfylket Finnmark, satsing på kulturarbeidsplasser, olje og gass og grenseoverskridende samarbeid. Her vil Tana gjøre sitt.

Globalisering
Det innebærer nedbygging av grenser, økt mobilitet og at verden kommer tettere på. Tana ønsker å utgjøre et marked og utstillingsvindu for resten av verden. Ny teknologi vil øke samhandling på tvers av grenser og at barrierer nedbrytes. En sentral utfordring for Tana er å gjøre seg interessant for resten av verden ved å spille på de fortrinn og det unike de har eller kan skape sammen eller gjennom strategiske nettverk.

Europeisk integrasjons og strukturpolitikk
Europeiske strømmer går i retning av større fokus på regioner, partnerskap og nettverk. I fremtiden vil det bli viktigere å tilhøre miljøer og nettverk enn nasjonen. En sentral utfordring for kommunen er å bruke de fortrinn de har og inngå strategisk partnerskap med miljøer og nettverk for å utvikle samfunnet i den retning de ønsker.

Kommunens tjenestetilbud
Kommunen har ansvar for sentrale tjenester til befolkningen. Det er en utfordring å sikre et tilbud til alle beboere av høyest mulig kvalitet, fornyelse og effektivt tilbud samtidig som kommunen forsterker sin rolle i forhold til lokal næringsutvikling og rolle som samfunnsutvikler.

Egne holdninger
Egne holdninger kan være en stor barriere for å utvikle egen bygd, næringsliv og kommunen som samfunn. Utviklingen har gått mot mer ”privatisering” av fritiden samtidig som engasjementet omkring frivillig arbeid og politikk er under press. Som alternativ strategi for et bærekraftig samfunn, ønsker Tana å styrke de idealistiske fremfor de materialistiske holdningene. Det er et ønske at Tana-samfunnet skal bli mer inkluderende i forhold til tilbakeflyttere og innflyttere.

VENNSKAPSBYER

Vennskapsbyene til Tana er Pello i Finland og Umba i Russland.

kulturskolen

Ung i Europa ungdomsutveksling 2004 med Kamchatka og MurmanskINikel i Rusland, Italia og Finland.
Ung i Europa ungdomutveksling 2005 med Rusland, Italia, Litauen og Sverige
Barents-ungdomsutveksling med Rusland, Finland og Sverige 2005
Ung i Europa ungdomsutveksling 2006 med Rusland, Sverige og Finland
Barents-ungdomsutveksling med Rusland, Finland og Sverige 2006
Barents-ungdomsutveksling med Rusland og Sverige 2007

Skiippagurrafestivalen:

Kulturskolen var med på å dra i gang Skiippagurrafestivalen som er en rockefestival som kom i gang i 2003 for å snu det dårlige ryktet Skiippagurra hadde som senter for russisk prostitusjon i Finnmark. Og for å motvirke stigmatiseringen av russiske innvandrere i Tana.
Festivalen har vokst seg stor og har alltid sørget for å ha ungdomsutveksling med Russland under festivalen og å ha russiske kunstnere med på programmet.

Næringslivet

Jordbruket i Tana har innført ordningen med hospitering/rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Dette er rettet mot følgende land: Afghanistan, Estland, Litauen og
Tyskland.
Bygg- og anleggsbransjen har basert på arbeidskraft fra Estland. Dette er også av nyere dato.

GRUNNSKOLEN
    Tana kommune har 6 grunnskoler fordelt på skolekretsene:
· Sirma skole er lengst sør i kommunen og har ca 20 elever. Skolen er tospråklig med samisk som hovedspråk. Skolen har et utvekslingssamarbeid innen undervisning, kultur og svømming med Utsjok skole, Finland.
· Deanu Sameskole er den skolen i kommunen som har samisk som hovedspråk innen undervisning. Skolen har ca 80 elever og hovedelementene i undervisningen er det flerkulturelle. Skolen har også satset på å være et senter for det flerkulturelle satsingen i kommunen
· Seida skole blir regnet som ”sentral skole” i kommunen, og ca 150 elever. Skolen har elever med minoritetsspråkene som samisk, finsk, russisk, engelsk og maori. Skolen har fast ordning med å hilse på alle de språkene som er representerer ved skolen. Skolen har hatt utvekslinger/ vennskapsskoler i Umba og Murmansk, Russland. Planlegger nye utvekslingsprogrammer, men pga økonomien er dette arbeidet stoppet opp.
· Austertana skole ligger lengst øst i kommunen, og har ca 50 elever. Skolen har i dag elever fra Spania, Portugal, Russland og Filippinene, i tillegg til barn med samisk og finsk språkbakgrunn. Skolen har hatt utvekslingsprogram tidligere med en skole i Hvitsjøen området. I tillegg har skolen en internasjonal uke.
· Boftsa skole ligger lengst vest i kommunen. Skolen har ca 70 elever med språk norsk, samisk, finsk og russisk. Dette er også språkene som blir undervist på skolen. Skolen har tidligere hatt vennskapsskole i Russland
· Montessoriskolen er kommunens eneste privatskole. Skolen har ca 50 elever som representerer norsk, samisk, finsk, russisk, thailandsk og rumensk kultur og språk.


VIDEREGÅENDE SKOLE

· Tana Videregående skole gjennomfører ”Operasjon dagsverk” hvert år

VOKSENOPPLÆRINGEN

Voksenopplæringen i Tana gir språkopplæring for innflyttere til kommunen med et anna språkbakgrunn enn nordisk. Voksenopplæringen ble etablert for 16 år siden og tilbudet er rettet mot språk og kulturell opplæring. De har også vært opptatt av å formidle basis kunnskap om Tana til innflyttere, det være seg kulturkompetanse og informasjon om bosetting og næringsliv.
De har egne aktiviteter der fremmedspråklige har mulighet til å presentere egen kultur.


Organisasjonslivet

Frivillige organisasjoner
I Tana er det registrert 95 lag- og foreninger. De mest aktive lagene finner vi innen politikk, idrett/kultur og bygdelagene. Det er bredde og stort engasjement innen organisasjonslivet. De som bosetter seg i kommunen blir ofte fort dratt med i organisasjonslivet. I dag finnes ikke noen særskilt organisasjon som samler innflyttere fra land utenfor Norge, men holdningen er at de fleste blir integrert i organisajonslivet på en eller annen måte.

Kulturarbeidet er mye basert på frivillig innsats, og det er en allmenn forventing om at det er organisasjonene som formidler kulturelle arrangement i kommunen. Det gjenspeiles også i antall organisasjoner som finnes i kommunen.

Folkeakademiet i Tana er den organisasjonen som aktivt har jobbet med internasjonale spørsmål. Det er de som har hatt arrangementer som russisk aften, folkemusikk fra Romania etc. Folkeakademiet i Tana ønsker å formidle kunnskapen om de befolkningsgruppene som er i kommunen.
Bondelaget er en av de organisasjonene som aktivt har tatt i næringsutvekslinger. De har blant annet fått til avtaler med bønder fra Tana og bønder fra land som Afghanistan, Estland, Litauen og Tyskland.

KONKLUSJON
Fredskorpset og KS tildeler hedersbetegnelsen ”Internasjonal Kommune ” til Tana Kommune og dens innbyggere. Dette er en hedersbetegnelse det står respekt av og den er vel fortjent.

Likevel ønsker FK og KS å formidle at prisen også er ment å forplikte kommunen til å videreføre og videreutvikle det viktige internasjonale engasjementet. KS og Freds-korpset utfordrer kommunen spesielt til å knytte forbindelser til land i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Ordfører Frank Ingilæ overrekkes et kunstverk av Randi Eilertsen, som et synlig tegn på hedersbetegnelsen på Festforestillingen under ”Der Mennesker Møtes ” på is- scenen utenfor Hotel Tana den 9. mars 2008.

GRATULERER!
Med vennlig hilsen
for Fredskorpset for Fredskorpset for KS

Marianne Damhaug Tutu Jacobsen/s/ Øystein Haugen /s/
Styreleder Prosjektleder Leder internasjonale prosjekter